9. SULITJELMA BLÅMANNSISEN

Området nord og øst for Sulitjelma rommer noen av de største breområdene i Norge. Blåmannsisen er med sine 87 km2 Norges fjerde største bre, og Sulitjelma-isen (Salajekna på nyere kart) dekker ca. 33 km2 på norsk side av grensen. Mens Blåmannsisen er en stor platåbre med fast fjell på høyeste punkt, Blåmannen, er Sulitjelmaisen spekket med alpine topper som stikker opp som nunataker på breen. Høyest av alle er Suliskongen, Nord-Norges nest høyeste fjell etter Oksskolten. Omkring seg har Suliskongen sitt hoff, med Knekten og Dama som nærmeste naboer.
Nå er det faktisk en smule navneforvirring på kartet når det gjelder noen av toppene i Sulis. Fjelltoppen som står avmerket med navnet Dama (1691 m o.h.) heter Sluskhatten. Den virkelige Dama ligger selvsagt mellom Knekten og Kongen, ca. 1,5 km lenger sørøst, og hever seg opp til en høyde på 1781 meter. Når det gjelder beskrivelsene i kapitlet her, har vi imidlertid valgt å holde oss til de navnene som står på kartet.
Navnet Sulitjelma er av samisk opprinnelse, og betyr noe sånt som «øyenes terskel». Det henspeiler på de høye fjellene som åpner et vidt utsyn mot øyene langt ute i vest. Sulitjelma var opprinnelig navnet på nettopp disse høye fjellene, og bygda har senere fått sitt navn fra dem. Blåmannsisen med fjellet Blåmannen kan ses helt fra Bodø, 80 km borte, og fra store deler av Saltenfjorden. Fjellet likner i profil en mann med sekk og ble kalt «Kornmannen». Ble snøen tidlig borte på fjellet, ble det et rikt kornår. Når årssnøen smeltet, kom blåisen fram, derav navnet Blåmannsisen.
Allerede i 1807 ble området utforsket av den svenske biologen og geologen Gösta Wahlenberg, bl.a. i form av lengre brevandringer på Sulitjelmaisen, der tau ble brukt som sikringsmiddel, samt en bestigning av Vahknacohka. Dette er altså tidligere enn de første oppdagelsesreisende som fant veien inn i Jotunheimen. I 1860 fant bonden Mons Petter kobberkis ved Sulitjelma, og det ble siden grunnlaget for hele samfunnet der inne, da kobberutvinningen startet for fullt i 1887.
Fjellgrunnen er meget kalkrik, noe som gir en usedvanlig artsrik og interessant flora. Oppe på fjellet finner man et vell av kalkkrevende planter, slik som Reinrose, Blåmjelt og Bleikmyrklegg. I lia bak Sorjushytta vokser også Lapprose, som er meget sjelden lenger sør.
Breområdet er lett tilgjengelig, og med dagens gode kart er det ikke vanskelig å følge rutene. Fra Fauske går det buss langs veien på den gamle jernbanetraseen inn til Fagerli innerst i Sulitjelmadalen. Skal man til Ny-Sulitjelma Turisthytte, går man av ved Charlotta. Her tar en anleggsvei av opp til Lomi og Ny-Sulitjelma, hvor det bodde opptil 190 mann da gruvedriften var på topp. 1. juli 1991 gikk siste skift av jobb. Da stengte Giken-Charlotta gruven som den siste av 10 gruver. Drifta var ikke lenger lønnsom, selv om kopperinnholdet i det siste funnet var meget godt. En æra på 105 år var slutt.

9.1 SULITJELMA-SULITJELMAISEN-SULISKONGEN

Utgangspunktet for denne turen er Ny-Sulitjelma. Hit går det kjørevei fra bebyggelsen nede i dalen, eller det tar ca. 1,5 time på beina. På Ny-Sulitjelma har Sulitjelma Turistforening nylig satt opp ubetjente Ny-Sulitjelma Turisthytte, i stedet for den gamle gruvebrakka Hanken, som gjorde nytten tidligere. Veien følges videre inn dalen et stykke før man skrår opp lia til høyre opp til en liten dam. Så langt har man fulgt merkeruta inn til Sorjushytta. Rett imot reiser den mektige Vardetoppen seg, med sin skarpe egg videre mot Stortoppen, som er den nest høyeste toppen i området. Man har toppen til venstre og sikter mot skaret mellom Stortoppen og Vaknacohkka. Om vinteren går gjerne skuterløypa helt ned på Otervatnet, men man kan med fordel holde høyden under Vardetoppen fram til en hytte,  ved brekanten. (Ikke avmerket på kartet). Det var et lokalt selskap, Sulitjelma Wildlife and Adventure, som hadde tenkt å satse på turisttrafikk på breene, men gikk konkurs. Hytta ble imidlertid kjøpt av lokale krefter, som fortsatt prøver å opprettholde en viss føring på breene. Kanskje du også vil oppleve duften av nystekte vafler når du passerer her.
Like etter at hytta er passert, kommer man inn på breen. Fra det store platået under Kongen presses isen bratt ned i en smal slukt, slik at breen her tårner seg opp i et koss av blåis. Det minner en del om Småttene på Jostedalsbreen, men selvfølgelig mye mindre. Den enkleste vei opp er brefallet er vanligvis i venstre kant, men vær klar over at tverrsprekkene strekker seg helt inn til fjellsida. Tau er absolutt påkrevet, ofte også stegjern. Utpå sommeren kan brefallet være vanskelig å passere.
Fra toppen av brefallet kan man se Kongen. Man sikter rett mot brefallet til venstre for Kongen, og følger dette helt til topps. Deretter følges ryggen lett til topps på Kongen. Herfra er det meget vid utsikt i alle retninger.
Turen er spesielt fin som skitur, da det er store flater som skal krysses. De fleste tar turen i mai–juni. Bruk alltid tau i brefallet og vurder bruk videre opp til skaret under Kongen!
Kart: Sulitjelma 2129 II, Låmivatnet 2229 III

9.2 SULISKONGEN VIA KOKEDALEN

Fra Ny-Sulitjelma turisthytte følges merket sti til den krysser elva øst for Storelvvatn. Følg dalen videre østover og inn på breen rett sør for Kokedalstinden. Fortsatt rett øst over breen og opp tydelig og bratt snørenne mellom Dama og Knekten. Over en ny brearm, opp på ryggen nord for topp 1781, og ned i skaret mellom denne og Suliskongen. Derfra vanlig rute til toppen (se rute 9.1). Mulig alternativ er ned brefallet mellom Knekten og topp 1781. Her er det ofte tverrgående sprekker.
Retur samme vei eller via normalrute (9.1 i Føreren). Ruta kan brukes både sommer og vinter. Snørenna er frisk for telemarkentusiaster.
Kart: Sulitjelma 2129 II, Låmivatnet 2229 III

9.3 SULITJELMAISEN VIA KOKEDALEN

Anmarsj som for rute 9.2. Når du kommer øverst i dalen, tar du opp brefallet mellom Knekten og Stortoppen. Oftest snødekt. Det har imidlertid vært rapportert om store sprekker her i år med lite snø.
Fra toppen av brefallet er det en fin tur langs nordøsteggen til Stortoppen, og for dem som ønsker det, frisk tinderangling videre langs eggen til Vardetoppen.
Ruta er bratt om vinteren.
Kart: Sulitjelma 2129 II, Låmivatnet 2229 III

9.4 SULITJELMA-KOKEDALSISEN-SORJUS 

Fra Ny-Sulitjelma turisthytte følger man den merkede ruta til stien krysser elva øst for Storelvvatnan. Her fortsetter man på østsida av elva opp i markert skar under Kokedalstinden, hvor brefallet ender i et lite tjern. Man holder høyre side opp breen, og svinger så nordøstover over nedre del av ryggen fra Kokedalstinden. Videre ut på breen igjen, som følges i nordlig retning. Rett imot har man den bratte sørveggen på Sorjuscohkka. Etter hvert svinges mer nordøst og ut av breen. Man runder foten av Sorjuscohkka i ca. 1000 m høyde og skjærer bratt ned lia mot Sorjushytta. Her har Sulitjelma turistforening bygd en ny, flott hytte ved siden av den gamle. Nyhytta er låst med egen nøkkel, mens den gamle står ulåst. Mange turister som går Kungsleden på svensk side, velger å avslutte turen i Sulitjelma. I forbindelse med publisiteten omkring den nye Nordlandsleden vil antagelig turisttrafikken øke enda mer. Men på breene er det fredelig. Denne ruta er et flott alternativ til den merkede løypa mellom Sorjushytta og Sulitjelma, spesielt som skitur.
Kart: Sulitjelma 2129 I, Låmivatnet 2229 III

9.5 SORJUS-BLÅMANNSISEN

Ved sørenden av Øvre Sorjusvatn ligger STs nye, flotte hytte ved siden av den gamle, koselige Sorjushytta, så her skulle være sengeplasser nok. Turisttrafikken haster videre innover på svensk side av grensa, mot Stallaluokta og Kungsleden. Men Sorjus er et glimrende utgangspunkt for en overliggerdag til et besøk på Blåmannen.
Fra hytta rundes vannet på sørsida, og det samme gjør man med det lille vannet på 826 m. Man svinger herfra rett vestover inn et markert skar på snøfonner og opp til vann 1006 m. Dette rundes på sørsida over en liten snøbre. Man følger så skråningen langs Blåmannsisvatnet, som er fylt av små og store isfjell fra kalvingen fra brefronten rett imot. Vær oppmerksom på sprekkområder og breglepper i fallet ned mot sørenden av vannet. Man bør holde godt opp i høyden og runde inn på ryggen opp mot punkt 1245. Det er ikke nødvendig å følge ryggen helt opp, men isteden runde bresøkket man har på høyre hånd. Herfra svinges mer vestlig og inn på selve breplatået. Man holder så til høyre for høyeste punkt på denne del av breen, og svinger etter hvert mer nordlig. Den bratte sørveggen på Kjerringa kommer snart til syne. Man krysser over øvre del av brefallet mot Norddalen og tar fatt på motbakkene opp mot Blåmannen. Hold godt til høyre for det bratteste partiet, og sving etter hvert mer vestlig. Siste stykket mot toppen slaker breen ut. Høyeste punkt på breen, Blåmannen ca. 1530 m., er et skjær som vender sin bratte side mot Fonndalen. Utsikten en klar dag er helt fantastisk. Hvor ellers i landet ser man havet i vest, og langt inn i Sverige mot Sarekfjella i øst? Her får man virkelig oppleve hvor smalt Norge er på disse kanter. Rett foran seg ser man brefallet som kalver ned i Fonndalen med dumpe drønn og bygger opp en sekundærbre lenger nede, omtrent som i Suphelledalen i Fjærland.
Turen kan gås hele året, men egner seg best som skitur på grunn av lange vandringer over snøflatene. I midnattsol   tidlig på sommeren er turen en drøm!
Kart: Låmivatnet 2229 III,  Sulitjelma 2129 II, Sisovatn 2129 I