7. OKSTINDBREEN

Okstindbreen ligger i Nordland fylke, mellom Mosjøen og Mo i Rana. Fra Korgfjellet på E6 har man flott utsikt til hele bremassivet - Norges åttende største bre. Området utgjorde i 1962 46 km2 og er omkranset av to store rygger med flere spisse tinder i sør og øst. Breen er en platåbre som alle store breer i Norge, og faller naturlig i to deler, som henger sammen i et brefylt pass ved Okstinden. Vestisen flater helt ut i vest og gjør atkomsten til breen enkel fra denne sida. Mot nord faller to flate brearmer av mot Leirbotndalen. Austisen er begrenset av høye topper i nordøst. Her finner vi bl. a. det høyeste fjellet i Nord-Norge, Oksskolten 1917 m.o.h. Lengst i nord går brearmen Kjennsvassbreen ned mot Kjennsvatnet. I sørøst finner man den alpine del av breområdet, med hengende brefall ned mot Steikvassdalen og Bessedøren.
Området er første gang omtalt i 1640 av den svenske grenseoppgangsmannen Olof Tresk, som omtaler området som «Oxefjäld». Navnet stammer antagelig fra et samisk offersted. Oksskolten ble første gang besteget i 1846, av Peder Stordahl fra Leirskardalen. I 1860-årene var det noen som klatret i området rundt Okstinden, og i 1875 var geologen Corneliussen på besøk på tinden. I 1883 besøkte den franske glasiologen Charles Rabot området og tok mange fotografier. Både han og Corneliussen har fått mindre breer på østsiden av Oksskolten oppkalt etter seg.
Rundt århundreskiftet var det livlig trafikk av fjellklatrere i området, og både W.C.Slingsby og Kristian Bing klatret her. Området ble omtalt i klatretidsskrifter og DNT's årbøker. Etter pionertiden døde interessen nesten bort. Bare enkelte glasiologer, botanikere og geologer fant veien til disse bortgjemte områdene. Da Hemnes turistforening ble stiftet, tok skitrafikken på breene seg opp igjen. Foreningen har 4 hytter i området. Kjennsvasshytta ligger ved anleggsveien inn fra Umbukta og er en stor og komfortabel hytte. De andre hyttene er små og enkelt utstyrt. Ingen av hyttene har proviant. Fra Gråfjellhytta er det kort vei til brekanten. Likevel er det ikke mange turister som beveger seg innover breen om sommeren. Tau og isøks er påkrevet om man skal bestige toppene som stikker opp som nunatakker på breplatået. Fra Kjennsvasshytta kan man lett bestige Oksskolten, men det er en god dagstur.
Det er planlagt ny hytte nær østenden av Røssvatn, i forbindelse med realiseringen av Nordlandsleden. Dette er et rutenett fra Treriksrøysa i Troms til Hattfjelldal i Namdalen, som skal passere gjennom Spjeltfjelldalen på østsiden av Okstindbreen. Dette vil åpne for nye turmuligheter i de bratte brefallene  i øst.

7.1  BRYGGFJELLDAL-GRÅFJELLHYTTA-VESTISEN

Fra Innerdal gård øverst i Brygefjelldalen følges kjerrevei opp gjennom skogen på venstre side av Bjuråga. Elva krysses litt før Sjurfinnheimen, og den merkede stien fortsetter langs elva opp i Merraskaret. Videre forbi et lite vann og opp til Hemnes Turistforenings hytte, Gråfjellhytta, som ligger i ly av en stor stein. Nøkkel til hytta fås på Innerdal gård. Fra hytta følges merkingen helt til morenen ved brekanten. Breen er flat og enkel å ta seg inn på, og oppgangen egner seg hele året.
Kart: Korgen 1927 II, Røssvatnet 1926 I

7.2  LEIRBOTN-STEINBUA-OKSTINDBREEN

Fra Tverrå, øverst i Leirskarddalen, følges anleggsvei til Leirbotn. Underveis passeres Klemethelleren på andre side av elva. I dag er Klemet en sagnfigur som det verserer mange historier om. For de som fór i fjellet rundt århundreskiftet, var han den selvskrevne fører, og for bygdefolket var han både medisinmann og en original. Han hadde imidlertid vansker med å tilpasse seg bygdelivet og kom lett uoverens med naboene, så han slo seg ned under berghelleren i Leirbotndalen. Helleren var ikke stor. I den ene enden var grua, i den andre sto to kyr, og mellom disse levde Klemet, kona Anna, deres fem barn og en katt! Under snørike perioder hendte det at bygdefolket måtte grave dem ut, men det var slik de ville leve sitt liv, i uberørt natur. Han kurerte syke dyr med urter og fungerte også som jordmor. Da han fikk kreft i leppa, smurte han seg inn med urter og skar selv av den syke delen. Operasjonen var vellykket, og han levde videre 15 år etter legens dødsdom.
Like før enden av veien ved Mørkbekken tar merket sti av rett sør oppunder Gråfjellet og til Mørkbekktjønna, hvor breen kalver i vannet. Her er landskapet goldt og øde og bærer preg av at breen har trukket seg tilbake. Litt opp for vannet ligger Steinbua, en HTF-hytte med særegen arkitektur. Hytta er meget trang og gir ly for tre personer. Det er merket videre inn på breen, ca. 1 time fra hytta. Breen er enkel og sprekkfri i dette området, og ruta er mye benyttet både sommer og vinter.
Kart:  Korgen 1927 II

7.3  LEIRBOTNHYTTA-OKSTINDBREEN

Fra Tverrå innerst i Leirskardalen følges anleggsveien inn i Leirbotnen. Før de siste svingene der den forlater elva, tar merket sti av til Leirbotnhytta og Kjennsvasshytta. Begge to tilhører HTF og gir utmerkede startpunkter for turer på breen.
Fra Leirbotnhytta følges stien østover ca. 1 km før man svinger opp til Lønna, et vann på 750 m høyde, og deretter opp langs ryggen til høyde 1107. Man får da Okstindtjønna bratt ned til venstre. Ta inn på breen omtrent der merkingen fra Steinbua kommer inn. Breen er slak og lett å ta seg inn på. Okstindbreen egner seg spesielt godt til vårskiturer, da det er drøyt inn til toppene i de sentrale områ-dene.
Denne rute kan også benyttes med Kjennsvasshytta som utgangspunkt, men da blir anmarsjen til breen lengre. Fra Kjennsvasshytta vil østre del av breen være et mer nærliggende mål.
Kart:  Korgen 1927 II

7.4  LEIRBOTNHYTTA-LØNNA-AUSTRE OKSTINDBRE

Fra parkeringsplass i Leirskarddalen følges anleggsvei inn i Leirbotn og videre merket sti til Leirbotnhyttahytta.
Videre sti 1 km forbi Leirbotnhytta, og opp mot øst og på nord- og østsiden av vannet Lønna. Derfra videre mot øst opp i skaret mellom Okskalvan og Okstinden og videre inn på breen.
Ruta er grei både sommer og vinter.
Kart: Korgen 1927 II, Storakersvatnet 2027 III, Hjartfjellet 2026 IV

7.5  LEIRBOTNHYTTA-AUSTRE  OKSTINDBRE

Start som rute 7.3. og videre på sti i dalen mot Kjennsvasshytta. Vel 3 km innenfor Leirbotnhytta tas mot øst opp i skaret sør for Kjennsvasshammaren, og inn på breen.  Opp brefallet i vestlige side. Store sprekker mellom 1100–1200 m o.h. Det må derfor være godt snødekke for at denne ruta skal være gjennomførbar. Ruta blir brukt en del om våren.
Kart: Korgen 1927 II, Storakersvatnet 2027 III

7.6  KJENNSVASSHYTTA-AUSTRE  OKSTINDBRE

Fra Umbukta går det anleggsvei rundt Storakrevannet og fram til Kjennsvasshytta, ca. 40 km. Dette er HTF’s største hytte, med 22 senger. Hytta ligger nydelig til på en odde ut mot vannet, og gjestene kan disponere robåt. Breen er imidlertid skjult av nærliggende åser.
Anleggsveien følges ca. 2 km rundt Austre Kjennsvatnet. Her tar merket løype opp lia og runder Kjennsvasshammeren på østsida. Stien er meget tydelig, da den brukes mye av forskere og turister og  ender i grusmorenene nedenfor bretunga. Et naturlig mål herfra er bestigningen av Oksskolten, Nord-Norges høyeste fjell. Breen er mer oppsprukket på denne delen, og utpå sommeren er store deler av blåisen synlig. Det er derfor nødvendig med breutstyr for å komme seg over breen. Ta sikte på ryggen under toppen, og gå ut av breen i ca. 1300 m høyde. Følg så ryggen til topps. Vid utsikt over bl.a. Svartisen og langt inn i Sverige.
Kart: Storakersvatnet 2027 III

7.7  GRESSVATNET-AUSTRE  OKSTINDBRE

Følg anleggsvei fra Umskardet (E12) til Gressvatnet  (40 km grusvei). Parkering ved demningen. Herfra merket sti langs Gressvatnet til bru over Oksfjellelva. Følg elva oppover på sørsida, til Bretjønn. Om vinteren er alternativet å gå fra riksgrensen, over Umbukta, øst eller vest for Snøripfjellet (øst er lettere, men lenger, ofte skuterløype) og over Gressvatnet til Oksfjellelva. Eventuelt fra Leirskardalen til Kjennsvasshytta, og videre til Gressvatnet.
a) Man kan fra Bretjønn holde sør for bretunga og ta inn på breen på ca. 850 m o.h. Vanligvis god snøbru. Nedre del av brefallet (under 1200 m o.h.) er vanligvis blåis om sommeren.
b) Følg herfra rute a til 850 m o.h. Ta opp bratt snøbakke mot sør, og opp på ryggen ved høyde 1353. Ca. 500 meter sør for høyde 1353 er det greit å ta seg ned på breen. Ruta kan brukes også om vinteren.
c) som b, men følg ryggen videre til Oksskolten. Fin rute både sommer og vinter.
Kart: Storakersvatnet 2027 III

7.8   STEIKVASSDALEN-STEIKVASSBREEN-SVARTFJELLBREEN

Følg riksvei 806 til Steikvasselv. Her tar merket sti av langs elva opp til Steikvatnet. Stien følger vestsida av vannet og dalen innover. Noe gammel merking. Etter hvert tar man opp fra dalen mot Bessedørtinden og inn på Steikvassbreen, som følges i ca. 1000 m høyde til punkt A på kartet, Marins renne. Hit er ruta grei både sommer og vinter. I renna er det bratt og det kan være stor skredfare her. Ruta er sikrest og best på seinvinteren.
Kart: Hjartfjellet 2026 IV

7.9  STEIKVASSDALEN-SVARTFJELLBREEN

Følg riksvei 806 til Steikvasselv. Her tar merket sti av langs elva opp til Steikvatnet. Fortsett på dalens østside, her er ingen merking. Etter hvert styres mot Steiktuva, og man svinger opp i Gryta omkranset av bratte vegger på tre sider. Noe vanskelig ved punkt B på kartet. Her kan man velge om man vil gå til høyre eller venstre for å omgå noen bratthammere høyere opp. Litt bratt før selve breen og det første stykket på breen. Brukbar sommerrute for taulag.
Kart: Hjartfjellet 2026 IV