|
|
6. JOTUNHEIMENDe største og viktigste breene er: | Smørstabbreen | 17 kvadratkilometer | | Vestre Memurubre / Heillstugubreen | 13 kvadratkilometer | | Veobreen | 10 kvadratkilometer |
Ikke noe fjellområde i landet har så mange breer som Jotunheimen. Selv om det ikke er noen store breer i området, utgjør de mange breene til sammen nesten 10 % av landets totale breareal.
De fleste breene byr på lite utfordringer fra et brevandrersynspunkt, men for å bestige en del av de fineste toppene i Jotunheimen, er det ofte nødvendig å krysse en bre, og mange av de aller fineste turene går nettopp over breene, både sommer og vinter.
Selv om breene er små, er mange til dels meget oppsprukket, og fullt breutstyr er nødvendig for å krysse de fleste av dem. En del av breene krever også bruk av tau ved kryssing på ski vinterstid.
Breene i Jotunheimen er av flere typer. De fleste er hva vi kan kalle botnbreer, men enkelte av de største er typiske dalbreer, eller nesten platåbreer. Breene i Jotunheimen er neppe rester etter siste istid. De fleste er ikke mer enn ca. 1500 år gamle, og ble dannet etter hvert som klimaet langsomt ble kaldere etter den varmeperioden som varte fram til og med bronsealderen.
De breene vi har i Jotunheimen i dag, var på sitt største under den «lille istida» rundt ca. 1750. Siden den gang har alle breene stort sett, med unntak av kortere perioder, minsket i størrelse, og kanskje særlig på 1900-tallet. I de periodene da breene på Vestlandet har vokst, har breene i Jotunheimen fortsatt å gå tilbake, og aller størst har tilbakegangen vært for de østligste breene. Dette skyldes at disse breene bygde seg kraftig opp i den kalde perioden og fortsatt har et for stort areal i forhold til det klima vi nå har. Disse vil derfor antagelig vil fortsette å trekke seg tilbake ennå en tid, selv om klimaet skulle bli kjøligere.
|
|
|
|
