4. FOLGEFONNA

Fra store deler av Hordaland kan man se Folgefonna. Langs vestsida av Sørfjorden i Hardanger strekker denne platåbreen seg i en lengde av 36 km. På det breieste er fonna 15 km. Høyeste punkt ligger på 1662 m o.h. Flere imponerende brearmer strekker seg fra platået og ned i dalene rundt. De mest kjente er Buarbreen i øst og Bondhusbreen i vest. I nord er fonna oppdelt av to trange dalfører.
Navnet Folgefonna har sin opprinnelse i det gammelnorske «folginn», som betyr den løynde eller gøymde fonna.
Et gammelt sagn forteller at Folgefonna kom som en straffedom over et syndig og lastefullt folk som bodde der fonna nå ligger. Sju prestegjeld med frodige enger og bølgende åkrer skal ha blitt dynget ned av enorme snøfall som startet mens folket var samlet i kirken.
En regner med at fonna ble brukt som ferdselsvei så lenge det har vært bosetning på hver side av breen. Bl.a. vet man at det ikke var uvanlig at folk fra Mauranger gikk over breen til Odda for å gå i kirke. Og mang en unggutt har gått over breen på frierføtter.
Den virkelig store turisttrafikken over breen fant sted på slutten av 1800-tallet og fram til første verdenskrig. Store turistskip, vanligvis med engelskmenn, satte passasjerer i land i Mauranger for så å hente dem igjen i Odda. Mange av disse turistene ble fraktet på hesteryggen opp til breen på oppbygde rideveier og i slede over. Det kan nevnes at kong Oskar II gikk denne turen over Fonna da han var kronprins. Både Odda og Mauranger fikk tidlig faste breførere, som bidro til stor trafikk over breen.
I våre dager er det først og fremst skiløping i vårmånedene og brekursaktivitetene som er mest populære. Bergen Turlag har i dag tre hytter oppe ved breen, Fonnabu, Breidablikk og Holmaskjer. Haugesund Turistforening har en nyoppsatt hytte  –  Sauabrehytta  –  sørøst for breen.
Folgefonna ligger bare 6 mil i luftlinje fra Bergen. I breens umiddelbare nærhet finner vi Odda på østsida og Rosendal på vestsida med god kommunikasjon både østover og vestover.
Det ble i 1995 utgitt et eget turkart over Folgefonna i målestokk 1:100 000. Dette er greit til turplanlegging. Flere ruter er også tegnet inn på dette kartet, men det har for liten målestokk til å ta seg frem i ulendt terreng etter. Rutebeskrivelsene i Breføreren henviser derfor til de ordinære kart i målestokk 1:50 000.