3. ÅLFOTBREEN

Navnet Ålfotbreen brukes ofte om hele breområdet som strekker seg 20 km vestover fra Hyenfjorden i ytre Nordfjord (se turkart Gloppen 1:80000). Men egentlig består hele området av en rekke små breer, hvorav de to største er Gjegnalundsbreen (13 km ) og Ålfotbreen (17 km målt i 1985).
Den høyeste toppen i området er Gjegnalundstoppen (Blånibba) med sine 1670 moh. Bortsett fra en liten kladd ved Kjeipen, er Ålfotbreen Norges vestligste bre. Nærmeste tettsteder er Svelgen i vest, Ålfoten i nord og Hyen i øst. Noe lenger bort ligger Florø, Sandane og Nordfjordeid.
Flora Turlag har et hyttenett som strekker seg nesten fra havet i vest til Hyen i øst. To av hyttene berører breområdet Ålfoten – Gjegnalunden. Det er Blåbrebu (2 hytter), kartreferanse 173493 Naustdal 1218 III, og Gjegnabu, kartreferanse 331518 Ålfoten 1218 IV. Dette gir nye muligheter for turer både på Gjegnalundsbreen og Ålfotbreen. Området er imidlertid meget ulendt, og på noen av rutene bør en gå sammen med kjentfolk. De lokale turlag kan gi nærmere opplysninger. Midtre Nordfjord Turlag: rute 3.1, 3.2 og 3.3. Flora Turlag rute: 3.4, 3.5, 3.8 og 3.9. Keipen Turlag: rute 3.6 og 3.7. Sogn og Fjordane Turlag kan også kontaktes. De fleste rutene (ikke 3.3 og 3.4) er tegnet inn på Turkart Ålfotbreen 1:80.000.
Typisk for området er det terrasseformede fjellterrenget og mye nedbør. En normal vinternedbør I form av snø kan være på ca. 5500 mm, i tillegg til like mye som regn (antakelig), totalt nærmere 10 m vann. Vanlig snødybde på breen i april er 8 m. I rekordåret 1973 ble det målt 12 m snø. Normal snømengde på breene i Jotunheimen er 2-3 m.
Den underlige topografien skyldes de særpregete bergartene, grågrønn sandstein og konglomerat som er typisk for devon-formasjonen (400 mill. år siden). Dersom man har øynene med seg, vil man i svaene eller blant bollene i konglomeratet finne bruddstykker av blodrød jaspis, en vakker bergart som ikke finnes mange steder i landet. Jaspis er bl.a. nevnt i Johannes åpenbaring. Terrasseformen er særlig tydelig på vestsiden av breen. Ofte ligger det et langt grunt vann på hver terrasse. Å følge en rute i trappetrinnretningen, fører en lett opp i klatring og tidkrevende problemer. Det skal være en god regel i området, «å krabbe langs trappetrinnene langt til fjells».
Det kan være stor fin ørret i vannene, men den mest fornemme innbygger her inne er nok hjorten. I det kronglete terrenget med småskog og kratt, kan en finne far etter hjort overalt.
I 1885 kom W. C. Slingsby til Ålfotbreen. Han ble så betatt av Skjerdalsvann og naturen omkring, at han siden skrev:
«The beaty of this lake and its varied surroundings will make it some day a favourite spot with those tourists who love the solitude of nature».

3.1  METTENES-GJEGNALUNDSBREEN-GJEGNEN

Denne ruta benyttes på Midtre Nordfjord Turlags årlige tur til Gjegnen, og laget kan derfor bistå med nærmere opplysninger om området. Utgangspunktet er Metteneset i Hundvik-fjorden. Hit er man avhengig av båt-skyss. Det går merket sti opp den skogvokste lia til ca. 500 m o.h. Her tar man seg over og opp en fjellhylle, Sælebotsskora. MNT har sikret ruta med wire på dette partiet. Videre over Skarven og til elveoset ved Skarvevatnet. Elva kan vades ved lav vannstand, ellers kan man benytte brua som MNT har liggende under en stor stein.
Fra Skarvevatnet følger en fjellryggen opp mot breen. Det er et særpreget landskap der vannene ligger i etasjer. Etter hvert fin utsikt til Isevatnet og brefallet som går ned til dette. Området er sterkt preget av kraftutbygging, og mange av vannene er regulert.
Man tar ut på breen og følger denne rundt brefallet mot Isevatnet til man kommer på fast fjell. Her er det forsøkt satt opp en varde. Fantastiske fossiler gjør stedet særs interessant for steinsamlere og geologer. Turen videre til varden på Gjegnen, 1670 m, går hele tida på steinhellene.
Tilbaketuren fra toppen kan med fordel legges ned Gjegnalundsbreen så langt som mulig, og så kommer man inn på merkeruta ved Selebot-vatnet. Breen har få sprekker, og snøen ligger hele sommeren. Om vinteren kan det komme 12–13 m snø på Ålfotbreen, som ligger i et av landets mest nedbørrike områder.
Hele ruta er merket av DNT. Den kan bare gås om sommeren.
Fra toppen kan en også gå videre til Gjegnabu, se rute 3.4.
Kart: Nordfjordeid 1218 I, Ålfoten 1218 IV

3.2   SKJERDAL-SVARTEVATNET-GJEGNALUNDSBREEN

Fra Skjerdal i Hyefjorden følges Skjerdalen helt til Tverrelva kommer ned. Dalen er en perle i Nordfjord med rike fiskevann og et landskap så særpreget at det må oppleves ved selvsyn. Naturen er helt fantastisk. Nede i dalen er det god sti.
Man følger Tverrelva på høyre side opp til Svartevatnet. Oppstigningen er noe bratt gjennom kronglete vegetasjon, men er ikke vanskelig. Vannet rundes  –  oppe på høydene  –  på nordsida og senere vestsida, til brekanten. Breen gås opp til høyeste brekulen, ca. 1450 m o.h. Vil man til topps på Gjegnen, svinger man mot sørvest rundt brefallet mot Isevatnet, og følger ryggen til toppen. Fantastisk utsikt. Skal man til Gjegnabu, følger man breen sørover til ca. 1100 m koten og følger så ryggen øst for X-vannet bort til hytta. Turen tar ca. 9 timer direkte, eller ca. 12 timer med besøk på Gjegnen.
Bare sommerrute. Seint på våren, i mai/juni, kan ruta også brukes som skirute. (Skiene bæres nesten opp til Svartevatnet.)
Kart: Nordfjordeid 1218 I

3.3   HYENESET-SVARTEVATNET-GJEGNALUNDSBREEN

Hyeneset ytterst i Hyefjorden kan også danne utgangspunkt for turer til Gjegnalunden. Sti tar opp i lia under Langryggen fram til Hyenesstølen. Her svinges mer nordlig inn på Langryggen og herfra bratt opp til Hyeneshesten. I flatt terreng over Skjerdingane og ned til Svarthammervatna. Svartevatnet passeres på ryggen nord for vannet, hvor en kommer inn på ruta fra Skjerdalen. Man runder vannet på nord- og vestsida, og kommer inn på breen sørvest for Svartevatnet. Kort vei over brekulen og inn på ryggen som fører til toppvarden på Gjegnen, eller til Gjegnabu, se rute 3.2.
Mellom Hyeneset og Skjerdal er det sti, slik at hjemturen kan legges om den naturskjønne Skjerdalen, se rute 3.2.
Sommerrute.
Kart: Nordfjordeid 1218 I

3.4 HOPE I HYEN-GJEGNABU-GJEGNALUNDSBREEN

Dette er den mest vanlige ruta fra Hyen til Gjegnalunden, og Flora Turlag har benyttet den på sine fellesturer. Men ruta er lang og hard, og går i til dels svært bratt og vanskelig terreng. Som dagstur bør en regne 12–13 timer opp og ned, men med den nye hytta Gjegnabu sørøst for X-vannet vil det være naturlig å ligge over der. Selv om oppgangen til breen naturlig tar utgangspunkt i Gjegnabu, er ruta beskrevet fra fjorden, da det er opp til hytta at problemene er!
Fra Hope går ruta nordover Skordalen på ganske bra sti. Men oppstigningen i enden av dalen er svært bratt, og det er vanskelig å finne de rette stedene å gå. Ruta er delvis og sparsomt merket i det bratteste partiet, men likevel frarådes det å gå ruta første gang uten å ha med kjentfolk. Særlig når en kommer ovenfra er det lett å gå feil. Man følger elvefaret på venstre side oppover, dels kloss ved, dels et stykke fra elva. I regnvær er her spesielt vanskelig og vått å gå. I ca. 900 m høyde svinges skarpt til venstre opp en hylle som fører opp til Gjegnabu. Denne nye hytta ligger som et ørnereir på vestsida av vann 1147, 200 m meter rett over X-vatnet. Man skal lete lenge etter et mektigere utsyn fra stuevinduet. Hytta er formet som et mangekantet pyramidetelt, med et oppholdsrom der en imponerende sengebrisk opptar halve gulvplassen. Fra Hope til Gjegnabu må en regne 4–6 timer.
Fra hytta tar man nordøstover ryggen forbi høyde 1170. Fra høyde 1106 øst for nordenden av X-vatnet tar en inn på breen. Her er en del sprekker, og tau må benyttes. Breen følges til høyeste punkt på Gjegnalundsbreen. Hvis man vil besøke Gjegnen, kan man velge to ruter, enten på oversida eller nedsida av den bratte hammeren på ca. 1200 m høyde. Ruta på nedsida er avhengig av snøforholdene. Ruta på oppsida (høyre side) er alltid sikker. Uansett valg er tau og isøks påkrevet. Utsikten fra Gjegnen er uvanlig vid. Man ser fra havet i vest til Jostedalsbreen i øst. Fra toppen kan en ta en avstikker til kanten av det 1100 m høye stupet mot vest. Imponerende!
Ruta opp Skordalen er umulig å gå om vinteren! Pga. rasfare bør den ikke gås før tidligst i siste halvdel av juni. Fra Gjegnabu til Gjegnen er det en flott vinterrute, men benytt det østligste alternativ om vinteren.
Overgang til Metteneset og Skjerdal. Gjegnabu er ideelt utgangspunkt for turer på Ålfotbreen.
Kart: Fimlandsgrend 1218 II, Nordfjordeid 1218 I, Ålfoten 1218 IV

3.5 GJEGNABU-ÅLFOTBREEN

Flyr man over Ålfot-området, legger en straks merke til de markerte skråterrassene i terrenget som ender stupbratt mot vest. Alle disse formasjonene går stort sett i nord–sør-retning, slik at en tur i området fra øst til vest nødvendigvis blir en slitsom oppgave. Denne rute byr på en flott travers over Ålfotbreen, men man må forbi en bratt fjellvegg mellom Gråfjellet og Kvannbotnfjellet.
Fra Gjegnabu følges svaene bort til brekanten sør for X-vatnet, og breen følges slakt opp over toppen av Gråfjellet. Man holder videre i samme retning ned ca. 200 høydemeter før man, for å unngå fjellveggen mot vest, runder mot nord og nedover ryggen vest for Z-vatnet. På laveste punkt på ryggen, sør for høyde 970, kan en gå bratt ned mot sørøstsida av vann 866. Mindre bratt, men lenger, er å følge ryggen enda lenger nordover, komme ned til vann 866 fra nordøst, og passere vannet på østsida. Vinterstid må en bruke denne lengre ruta, men da går en over vannet og videre nord for Kvannbotnfjellet. Til fots kan man enten gå over Kvannbotnfjellet, litt nord for toppen, eller man kan passere på nordsida.
Fra Kvannbotnfjellet følges breflaten over skjæret på 1281 m og til toppen, 1385 m (1379 på eldre kart). Skal man videre mot Blåbrebu, må man holde godt mot nord, nær inntil fjellryggen. Videre må man finne det trigonometriske punktet på 1310 m og storvarden lenger ned på fjellryggen i sørvest, som markerer eneste farbare nedgang til Blåbrebu. Ruta ned her er merket, og enkelte steder svært bratt, slik at merkingen må følges. På ski dreies mot nordvest så snart man har passert på sørsida av punkt 1294. Ned på Blåbrevatnet (regulert), og mot sørvest over vann 810 til Blåbrebu. Se rute 3.9 c.
Ruta er fin både som sommer- og vinterrute, med de anvisninger som er gitt i beskrivelsen. En alternativ skirute fra Gjegnabu er å kjøre ned brearmen til sørenden av X-vatnet, krysse dette og Y-vatnet og videre nord for høyde 1014. Herfra tas ned på 866-vannet og videre over breen som tidligere beskrevet.
Overgang til Grøndalen og Blåbrebu.
Kart: Ålfoten 1218 IV, Naustdal 1218 III

3.6   ÅSKORA-BLÅBREEN

Fra Ålfoten følges bilvei helt inn i Førde-pollen til kraftstasjonen i Åskora. Området er sterkt utbygd, og fjellet preges av kraftledninger og nedtappede vann. Til Lille Åskorvatn går det sti. Vannet rundes på østsida til elveosen på andre side. Terrenget er meget særmerket for området, med bratte «trappetrinn» i øst-vestlig retning som er umulig å forsere. Man er derfor nødt til å følge avsatsene som stort sett går i nord-sørlig retning. En slik avsats følges fra Lille Åskorvatnet og helt inn på breplatået. Etter hvert får man vannene i Sødalen bratt ned på høyre hånd. Breen er slak og fin å komme inn på øst for topp 1294. Toppen av Blåbreen ligger på ca. 1300 m. Blåbreen er vestligste utløper av Ålfotbreen. Man kan fortsette over høyeste punkt og ta seg ned til Grøndalen på sørsida om man ønsker, eller følge ski- eller fotturruta til Blåbrebu, se rute 3.5. Herfra merket rute til Grøndalen.
Ruta kan benyttes hele året
Kart: Ålfoten 1218 IV, Naustdal 1218 III

3.7   ÅSKORA-ÅLFOTBREEN

Fra kraftstasjonen i Åskora følges stien opp til lille Åskorvatn. Videre langs vannet til elveosen på andre side. Man følger avsatsen i sørvestlig retning til man er på høyde med Novavatnet. Hit er ruta identisk med rute 3.6. Har man tenkt seg østover på breen, vil det lønne seg å velge neste «trappetrinn» i det merkelige terrenget, som danner markerte terrasseformer med loddrette vegger mellom.
Like ved vann 580 er det mulig å komme seg opp på neste avsats, som er øverste trinn. Herfra lett opp mot breplatået i sørlig retning. Høyeste punkt på breen er 1385 m.
Til tross for tydelig preg av utbygging er området rundt Ålfotbreen helt unikt når det gjelder topografi og geologi.
Overgang til Straumsbotnen på sørsida av breen.
Ruta bør ikke gås om vinteren pga. skredfare i kneika mellom 580 m og 700 m.
Kart: Ålfoten 1218 IV, Naustdal 1218 III

3.8 GRØNDALEN-ÅLFOTBREEN

A. VIA TRIG. PKT. 1310

Dette er den gamle og mest brukte fotturruta til Ålfotbreen. Den starter fra gårdstunet i Grøndalen. Ruta er grei og fin å gå, men er noen steder bratt. Man følger ryggen øst for Stølsvatnet. I Brelægda kommer man inn på den merkede ruta fra Stølsvatnet. Mellom 1000 og 1100 m koten passerer man det bratte partiet på hyller. Tidlig på sommeren kan en bratt skråfonn dekke denne hylla, og stor forsiktighet må da utvises. På breen møter man ruta fra Blåbrebu, og ruta er derfor et alternativ til merkeruta forbi Grøndalsstølen til Blåbrebu. Turen til breplatået tar ca. 5 timer.
Ikke vinterrute.

B. VIA STØLSVATNET OG TRIG. PKT. 1310

Dette er en merket rute, som er en variant av rute A. Ruta starter ca. 300 m før en kommer til gårdstunet i Grøndalen. Følg ruta til Blåbrebu til Grøndalsstøylen er passert. Like etter at brua over elva er krysset, tar en av skarpt til høyre. (Til Blåbrebu, skarpt til venstre.) Vegetasjonen gjør stien vanskelig å se i begynnelsen. Følg den markerte fjellryggen østover til en stor varde der terrenget gjør det naturlig å dreie mot øst-nordøst innover et dalsøkk. Når en dreier mot nordvest opp i Brelægda, møter en rute A.
Ikke vinterrute.

C. VIA SVARTEDALEN/TRONGEDALEN

Ruta starter på gårdstunet i Grøndalen og følger relativt god sti til nordenden av Svartedalsvatnet. Herfra og østover Trongedalen er det nesten ikke sti. Ved stor vannføring kan elva inn i Svartedalsvatnet være problematisk å krysse. Et kort stykke bratt oppstigning inn i Trongedalen; man bør vise forsiktighet om vinteren hvis en kommer ned dalen! Man holder seg hele tida på nordsida av elva, forbi vann 666 og opp i skaret. Her svinges skarpt mot nord. Oppstigningen fra Trongedalen til breen går på en romslig, fin hylle i fjellet. Litt nedenfor brekanten står en storvarde. Man tar inn på breen i ca. 1200 m høyde og følger denne til topps, 1385 m. Turen tar ca. 6 timer. Den blir mest benyttet fra breen og ned.
Ruta kan gås hele året. Om vinteren kan Trongedalen være litt rasfarlig noen steder, så snøforholdene må vurderes.
Kart: Naustdal 1218 III

3.9 BLÅBREBU-ÅLFOTBREEN

A. DIREKTE

Fra hytta tar en først sørover en snau kilometer, før en svinger temmelig direkte opp mot breen. Ruta er vardet og  merket opp til breen. Ruta går i til dels svært bratt terreng. På ett enkelt sted er det litt vanskelig å ta seg fram, ellers går det greit. Tidlig på sommeren kan snøfonner skape problem i den bratteste delen. Fra brekanten og østover mot høyeste punkt 1385 m på Ålfotbreen er ruta helt grei, men det er fare for sprekker seint på sommeren.
Kun sommerrute!!

B. VIA SØRENDEN AV BLÅBREVATN

Fra gamle Blåbrebu, som klorer seg fast på en liten hylle midt i fjellveggen, eller fra nye Blåbrebu som ligger litt nordenfor, tar man nordøst/øst mot vann 810 og ror over vannet. En hammer hindrer framkomsten langs østsida av vannet. Man tar opp øst for elva fra Blåbrevatnet. Ved oset svinger man helt mot sør opp en bred hylle mellom to terrasser i terrenget, som det er så mange av i området. Man går så langt at neste vegg slutter, slik at man kan svinge øst og opp mot storvarden i brekanten og videre forbi trig. pkt. 1310 m. Seint på sommeren er det fare for sprekker innover breen mot høyeste toppen. Ca. 4 timer til toppen.
Ruta kan gås hele året.

C. SKIRUTE OVER BLÅBREVATN

Dette er «standardruta» for skiturer fra Blåbrebu til breen om vinteren. Man krysser vann 810 og Blåbrevatnet og svinger opp i nordenden av dette mot Blåbreen, som er navnet på vestligste utløper av Ålfotbreen. Blåbrevatnet er regulert, og sprekksonene langs strendene kan være farlige hvis vannet er mye nedtappet. Hvis problem, følg rute B eller D.

D. LANGS BLÅBREVATN

Både sommer og vinter kan man gå rundt Blåbrevatnet på nordvestsida, og så følge rute C til breplatået.    
Overgang til Gjegnabu eller Åskora i Ålfoten.
Kart: Naustdal 1218 III, Ålfoten 1218 IV