1. JOSTEDALSBREEN

Jostedalsbreen er den største breen på det europeiske fastland. Selve hovedbreen dekker 487 kvadratkilometer, men tar vi med Jostefonn, Myklebustbreen, Skålbreen og de andre tilhørende breene, dekker den ca. 800 kvadratkilometer.

Jostedalsbreen er en platåbre med mer enn 50 brearmer ned mot dalene på begge sider. Breens høyeste punkt, Høgste Breakulen, eller bare Høgste som den kalles, er 1960 m o.h., mens enkelte brearmer når helt ned til 300 m o.h. I tillegg har breen også en del lavtliggende regenerte breer, som holdes i live ved at bretungen ovenfor stadig raser ut og forsyner den regenererte breen nedenfor. Den regenererte breen under Suphellebreen når helt ned til 60 m o.h.

I historisk tid var breen på sitt største omkring 1750, da den rykket kraftig fram og tok med seg både gårder og dyrket mark, blant annet i Jostedalen. Siden den gang har breen, bare avbrutt av små framrykninger, stort sett minket i størrelse, og brearmene har trukket seg tilbake. Nigardsbreen har f.eks. trukket seg 4,5 kilometer tilbake. Tilbakegangen har nå for de fleste brearmer stoppet opp. Fra 1990 og ut over har flere brearmer gjort betydelige framrykk, og enkelte, som eksempelvis Brigsdalsbreen, er betydelig større enn for 20 år siden.

I gammel tid, før det var gode kommunikasjonsmidler mellom bygdene, var det stor trafikk og mye kontakt over breen, spesielt mellom Jostedalen og Nordfjord. Det gikk også krøtterdrifter over breen helt fram til 1920-årene.

Turisttrafikken på breen startet ifra 1850-årene og framover, og det utviklet seg tidlig ordninger med føring over breen. Amtet (fylket) var de første som organiserte føring. Fra 1890 overtok Turistforeningen med sine egne godkjente førere  –  «patentførerordningen». Etter hvert var det mange førere som sto til disposisjon rundt breen. Framover i tid endret imidlertid turisttrafikken karakter, interessen for å benytte føring over breen gikk ned, og trafikken over breen minket sterkt.

I1962 ble Bregruppen i DNT dannet, og det ble startet opp med brekurs. Dette la grunnlaget for en ny vekst i trafikken på kryss og tvers av breen, og etter hvert kom også lokale turlag med.

I dag er trafikken størst ved de mest kjente brearmene. I tillegg er turene på langs eller over deler av breen i vårmånedene veldig populære. Trafikken på kryss og tvers av breen etter de gamle rutene varierer noe fra år til år. Totalt sett er den totale aktiviteten på breen antagelig større enn noen gang.