1.8 VEITASTROND

1.8.1 KVAM-NONSKARD-HESTEN

Fra Kvam ved Veitastrondvatnet fører sti på nordsida av elva oppover store Grøndalen i østlig retning. Bratt opp siste stykket mot laveste punkt på ryggen, Nonskard. Om våren kan det ligge store skavler som henger utover ryggen på østsida. Vær oppmerksom på rasfare i den bratte lia!
Vel oppe i Nonskard dreier en rett nordover og følger ryggen ca. 2,5 km fram mot Hesten, en hammer som ser ut til å stenge for videre ferd. Her er det litt småklyving for å komme opp. Fantastisk utsyn over fjellpartiene ved Veitastrondsvatnet. Lett videre bortover ryggen til Såta, 1701 m o.h.
Da oppstigningen fra Kvam er bratt, egner den seg best for sommerturer. Ruta innover mot Austerdalsfjellet er beskrevet i rute 1.7.8.
Overgang til Leirdal i Jostedalen.
Kart: Solvorn 1714 IV

1.8.2   NES-NESDALEN-SKRUKLEBREEN

Man starter fra hovedveien ved stor garasje i Nes. Her krysser man et jorde og passerer til venstre for en rød hytte. Hele tida har man Røykvikelvi på høyre hånd. Hold til venstre for liten morenerygg og opp gjennom skogen. Etter hvert kommer man inn på tydeligere sti, som følges helt til terrenget flater ut. Ved restene av en støl tar man til venstre rett opp på fjellryggen, som så følges hele veien til toppen av Skruklebreen. Herfra kan man følge ryggen nordover mot Kvitekoll og Austerdalsfjellet (rute 1.7.8), eller ta bratt ned til Røysedalen og videre til Tungestølen (jfr. 1.8.3).
Ruta gir flott utsyn over bygda Veitastrond og breene på den andre siden av dalen.
Ikke vinterrute.
Kart: Solvorn 1417 IV,Jostedalen 1418 III

1.8.3  TUNGESTØLEN-RØYSEDALEN-AUSTERDALSFJELLET

Denne oppgangen over til Krundalen har alltid blitt regnet som tung, på grunn av kronglet og bratt vegetasjon i oppstigningen fra Austerdalen. I 1912 ble ruta «nyåpnet» av daværende sekretær i DNT, Hassa Horn. I 1930-åra ble det igjen ryddet en sti på skrå opp Styggali og inn i Røysedalen. Denne er nå helt gjengrodd og umulig å finne. Sommeren 1988 ble det ryddet en ny trasé fra Austerdalen og opp krattskogen. For å finne denne må man gå som følger:
Fra brua nedenfor Tungestølen følges sti langs østsida av Austerdalselva. Den går først nær elva, men seinere over noen store flater litt lenger fra. Den kan være vanskelig å følge over et myrete parti. Ruta krysser her noen bekker, passerer en morenerygg og en stor, markert stein i retning elvedeltaet nederst i Røysedalen. Delvis ryddet sti fram mot elvedeltaet. Ruta videre følger elvegrusen et stykke før den dreier til høyre opp på bevokst morenerygg, som følges helt inn til elva og fossen. Antydning til ryddet sti her.
Ruta går så videre oppover ganske nær elva, før «stien» dreier mer mot høyre og brattere opp gjennom et hamret parti med noe kronglet ur. Etter hvert noe lettere før man via noen småsøkk i terrenget kommer opp til en morenerygg og mer åpent lende. Ruta fortsetter deretter på skrå bratt opp til en bekk som kommer bratt ned fra høyre. Ryggen følges videre langs bekken til eneste mulige krysningspunkt der bekken går over en terskel. Videre oppover på venstre side av bekken før en i ca. 900 m høyde dreier mer innover Røysedalen. Her er det fortsatt rester etter gammel sti. Ruta dreier så mer nordlig opp mot Røysedalsvannet på høyre side av elva. Terrenget er vilt og forrevet. Elva krysses ved utløpet av vannet, og ruta fortsetter videre bratt opp i nordvestlig, seinere mer nordlig retning, til man når brekanten i ca. 1500 m høyde.
Kommer man i motsatt retning, er det viktig å finne krysningspunktet med bekken, som kommer bratt ned fra sør. Man må altså ikke gå for langt ned mot elva når en kommer ovenfra. Når man har krysset bekken på vei nedover, fortsetter man bratt ned langs denne et kort stykke, før man finner en åpen markert skråli der krattskogen begynner, og «stien» tar av.
Overgang til Snøtun i Krundalen, eller som todagerstur rundt Austerdalsbreen og ned igjen ved Kvitesteinsvarden.
Ikke vinterrute.
Kart: Jostedalen 1418 III

1.8.4 TUNGESTØLEN-AUSTERDALSBREEN-KVITESTEINSVARDEN

Den tradisjonsrike turen fra Veitastrond til Brigsdal blir av mange karakterisert som Norges flotteste bretur. Austerdalsbreen med de to brefallene Tor og Odin er noe av det mest imponerende landet kan by på av natur.
Fra brua nedenfor Tungestølen følges god sti innover Austerdalen over grussletter og morenerygger. Deretter inn på breen, som er helt slak det første stykket. Det karakteristiske krepsehalemønsteret er ikke synlig nede på breen, men ovenfra Kvitesteinsvarden ses det tydelig. Fenomenet kalles spissbuer eller ogiver, og er ikke noe vanlig fenomen. De dannes bare på tempererte breer med markert overgang mellom isfall og flat tunge, og forklares ved de ulike forhold på breen sommer som vinter. På en måte kan de derfor sammenliknes med årringene på et tre.
Man følger breflaten rett innover og et stykke opp nedre del av Odins bre. Her tar man til venstre inn på fjellet, ofte på stor snøfonn, og opp i en grusrenne. I snøfattige sommere eller sent i sesongen kan det være vanskelig og ikke helt ufarlig å ta seg inn på fjellet fra Austerdalsisen. En wire er lagt ut for å lette passasjen; finner en ikke denne, må man sikre med eget tau og sikringsmidler. Man bør ikke gå turen motsatt vei før man har forhørt seg om forholdene. Tidlig på sommeren kan også store snøblokker sperre veien på de nederste hyllene som ruta passerer.
Fra nevnte grusrenne ved brekanten svinger man på skrå til venstre, over bratt svaberg opp til et platå, og så igjen mer mot høyre. Etter hvert svak sti og noe merking. Ruta går først ganske nær Odins bre og svinger så etter hvert mer rett oppover; hamrete og bratt, men bolter og streng er montert på de vanskeligste partiene. Det er viktig å holde stien.
Etter denne noe brutale oppstigning får man virkelig lønn for strevet. Utsikten fra Kvitesteinsvarden (ca. 1400 m o.h.) kan ikke beskrives, den må oppleves. Hele tida hører man drønnene fra rasene i Tors bre. Snur man seg rundt, har man den tredje brearmen, Loke, tett innpå. Et utmerket sted for bivuakk!
Ikke vinterrute.
Overgang til Brigsdal via Kattanakken.
Kart: Jostedalen 1418 III, Brigsdalsbreen 1318 II

1.8.5  TUNGESTØLEN-SKYTTARPIGGEN

Fra Tungestølen turisthytte følger man stien nordover, og går et par hundre meter inn Austerdalen. Man tar så av stien til venstre, opp gjennom bregnekratt mot en kløft (ikke så særlig markert) mellom et stort sva til venstre og en rygg til høyre. Kløften følges bratt oppover i smalt, uttørret elveleie. Forsøk å holde rett linje oppover gjennom skogen, også etter å ha passert svaet, til man støter på en liten fjellvegg. Tar man til venstre ved foten av veggen, vil man finne en passasje opp til høyre.
Fortsett rett oppover gjennom lyng og bregner til man igjen støter på en vegg. Holder man også her til venstre, finner man igjen en vei opp til høyre. Følg deretter ryggen opp novi og passer høyde 1411 og 1593. Man vil her komme inn på snøen og går opp til toppen på 1593 m o.h.
Herfra kan en velge to alternativ; enten følge ryggen videre inn mot breplatået, eller ta til høyre over Lokebreen til Kvitesteinsvarden.
Ruta fra Tungestølen opp Skyttarpiggen er en til nå lite brukt rute, men er fin å gå og gir fint utsyn over dalene og ryggene i området.
Ikke vinterrute.
Kart: Jostedalen 1418 III, Brigsdalsbreen 1318 II

1.8.6  TUNGESTØLEN-BJØRNEKYRKJENOVI-BJØRNEKYRKJEBREEN

Fra Tungestølen krysses Langedøla på bru over til Nystølen, som er geitestøl om sommeren. Fra stølen følger man sti inn-over Langedalen i lett terreng. Etter hvert møter man busker og krattskog, men stien er ryddet gjennom det mest brysomme partiet. På høyde med Opptaksnovi dreier stien noe bort fra elva i retning Midtnovi. Merking viser hvor elvene fra Opptaksbreen lettest kan passeres. Klopp er lagt ut over hovedløpet, men denne kan være tatt av flommen og elva må da vades. Den kan være meget stri, så forsiktighet må utvises her. Tau kan også være påkrevet.
Etter å ha krysset elva, følges denne til samløpet med elva fra Nordre Opptaksbreen. Denne steingås eller vades i deltaet nederst mot Langedalselva. Dalen følges videre innover langs Langedalselva ca. 3–400 m. Her dreies rett mot vest opp lia mellom to bratte hammere. Området her heter Bjørnekyrkja. Navnet skal visstnok skyldes at en bjørn etablerte et hi her rundt forrige århundreskiftet, den gang bjørnen var ganske vanlig i Langedalen.  Noe krattskog gjør det litt kronglete å ta seg fram langs ryggen, men etter hvert mer åpent og lettere. I ca. 1040 m høyde kommer man til et lite vann, før man når brekanten ca. 200 m høyere opp. Under oppstigningen har man flott utsikt til de nærmeste brefallene, Bjørnekyrkjebreen og Opptaksbreen.
Denne oppgangen kan brukes som et alternativ til ruta opp Midtnovi, rute 1.8.7. Den er imidlertid mer tidkrevende pga. kronglete oppstigning det første stykket opp fra Langedalen.
Ikke vinterrute.
Overgang til Fonn i Stardalen, Bevringstølen og Flatbrehytta.
Kart:  Brigsdalsbreen 1318 II

1.8.7 TUNGESTØLEN-MIDTNOVI-OPPTAKSBREEN

Denne ruta blir mye brukt over breen til Fonn i Stardalen, og til Flatbrehytta og Fjærland. Fra Tungestølen krysses Langedøla på bru over til Nystølen, hvor det er seterdrift med geitehold om sommeren. Herfra følges sti inn Langedalen. Etter ca. 3 km dreier stien noe mer bort fra Langedalselva langs en av elvene fra Opptaksbreen. Mer kratt og småskog her, men sti er ryddet gjennom området. Etter å ha krysset et par tørre elveleier med noe røys litt opp fra selve dalen, krysser man Opptakselva  –  en elv som kan være stri. Det er lagt ut klopp noe nedenfor der merkingen krysser elva, men man risikerer at den kan være tatt av elva ved stor vannføring, og sikring kan da være nødvendig ved passering. Ruta opp Midtnovi er rødmerket, men gror fort til. Rett opp Midtnovi, etter hvert på markert morenerygg. I ca. 700 m høyde passeres en stor stein, og man kommer til et bratt parti med sva og hammere. Ruta tar av fra moreneryggen og går til venstre på nedsida av det bratte partiet. Gresset kan være sleipt i regnvær, så følg merkingen nøye. Ruta dreier så oppover igjen og runder det bratte partiet. Noe slakere lenger opp. Man går mer over mot høyre, ofte på stor snøfonn, og opp ryggen til stor stein ved et lite vann. Her er nydelig rasteplass med fantastisk utsyn. Kort vei inn på breen i 1200 m høyde.
Ikke vinterrute.
Overgang til Fonn i Stardalen, Bevringstølen og Flatbrehytta eller som rundtur med retur Nystølsnovi (se 1.8.9).
Kart: Brigsdalsbreen 1318 II

1.8.8   TUNGESTØLEN-NYSTØLSBREEN

Mange tror at det bare går an å ta seg opp på breen fra Tungestølen om sommeren, men her beskrives en rute som egner seg best på ski om våren under gode snøforhold. Om sommeren kan brefallet være temmelig oppsprukket.
Fra Tungestølen krysses Langedøla på bru over til Nystølen. Ved Nystølen går man på tydelig sti bratt opp mellom Reinelinovi og Nystølsnovi. I mai tar det vanligvis kort tid før man når snø og bra skiføre her. Opp innunder Nystølsnovi på store hyller med til dels frodig vegetasjon  –  hele tida på venstre side av elvene fra Nystølsbreen. Fortsett mot breen med retning mot markert hammer (1500 m) øverst på Reinelinovi. Inn under hammeren og videre over Opptakshaugene (1687 og 1628).
Oppgangen til breen kan være rasfarlig under ugunstige snøforhold.
Overgang til Fjærland og Stardalen
Kart: Brigsdalsbreen 1318 II  

1.8.9  TUNGESTØLEN-NYSTØLSNOVI

Fra Tungestølen krysses Langedøla på bru over til Nystølen. Herfra følger man geitetråkk oppover morenerygger til man kommer inn på merket sti. Denne følges på venstre side av elva. Man passerer til venstre for en markert hammer og etter hvert nærmere elva opp til ca. 740 m høyde. Her tar man skarpt til venstre, litt tilbake over noen hyller på sti merket med røde T-er. Stien følges et lite stykke til første varde i 780 m høyde. Herfra rett til høyre og vardene følges så videre oppover, først litt til venstre for ryggen, deretter på ryggen opp til ca. 1240 m. Her slutter vardingen og ryggen følges fram til snøkanten. Hele tida har man flott utsyn innover Langedalen, mot Skyttarpiggen og de mange breene omkring. Ruta er bratt, men relativt lett å gå.
Kommer man ovenfra, følger man ryggen utover til ca. 780 meters høyde, hvor man må passe på å dreie til venstre bort på noen hyller som har retning mot elva fra breen.
Kombinert med rute 1.8.10 over Skardnovi og ut Snauedalen er det en fin dagstur fra Tungestølen. Ruta egner seg også som overgang til Fjærland via Flatbrehytta. Dessuten er nedgangen et fint alternativ til Midtnovi, da man unngår krattskogen i Langedalen.
Ikke vinterrute.
Kart: Brigsdalsbreen 1318 II

1.8.10 VEITASTROND-SNAUEDALEN-SKARNOVI

Rett før bommen ved Vårstølen tar vei av til venstre over Storelvi. Følg denne til enden og forbi stølshusene. Her starter markert sti, som følger nordsida av Kvernelvane, først i sterk stigning forbi hytte og seinere slakere innover Snauedalen. Innerst inne i dalen brattere opp mot Supphelleskaret. Man går ikke helt opp i skaret, men svinger av mot høyre opp bratt gressbakke til man kommer inn på ryggen av Skardnovi. Denne følges til ca. 1150 m høyde og man holder så ut til venstre til man når Veslebreen overfor brefallet.
Et fint turmål er Myrhaugsnipa. Man krysser da tvers over Veslebreen til foten av markert fjellrygg ca. 1200 m. Denne følges dels på fjell, dels på snø i jevn stigning til man når breplatået på 1600 m nord for toppen. Fra Myrhaugsnibba kan man følge ryggen helt til Suphellenipa; flott utsikt.
En annen turvariant er å følge Skardnovi helt opp og ta ut på breen ved Opptakshaugane, eventuelt ta en avstikker til Kaldakari. Herfra overgang til Tungestølen via Nystølsbreen eller Nystølsnovi (rute 1.8.8 eller 1.8.9).
Vinterrute (kun vårskiturer)
Kart: Jostedalen 1418 III, Brigsdalsbreen 1318 II

1.8.11 VEITASTROND-ELDA-SVARDALSBREEN

Ved nordenden av Veitastrondsvatnet tar man av fra hovedveien gjennom bygda ved et nedlagt slaktehus. Veien krysser tvers over dalen og elva, deretter følger den flomdikene langs elva fram til stølene ved Elda. Her er det muligheter for parkering av biler.
Fra stølene slynger kjerrevei seg oppover lia inn i Eldedalen. Det er raskere å ta rett opp lia med en gang og svinge nordover på høyre side av ryggen, evt. ta av fra veien ved de øverste svingene. Man holder godt ut mot Veitastrondsvatnet, i en markert renne. Ca. 500 m o.h. treffer man på en stor, kløftet stein som lokalbefolkningen kaller klovsteinen. Videre følges østsida av Blånov opp til Skyttarhella (ca. 600 m o.h.), som rundes på høyre hånd litt under denne. På denne måten unngår man den verste buskvegetasjonen under oppstigningen. Nå må man imidlertid passere et tett bjørkebelte mens man holder høyden fram til bekken i Sumskreda. Her svinges skarpt vestover opp fjellsida til ca. 800 m. Hold svakt til venstre opp til ca. 1000 m. Herfra følger man markert renne mot høyre bratt opp til ca. 1200 meters høyde. Etter hvert slaker fjellet ut mot toppen, 1558 m o.h.
Man er nå kommet inn på Eldalsbreen, og man følger høydene innover. Fra høyeste punktet er det ca. 250 m ned til Svardalsbreen. Det lønner seg å holde noe til høyre ned ryggen for å unngå det småhamrete partiet på sørsida. Man krysser over Kvitlabreen, som er navnet på sørligste del av Svardalsbreen. Etter ca. 2 km i jevn, seig stigning står man ved varden på Fremste Ryssenipa, som stuper rett ned i Suphelledalen. Det er nydelig utsikt til Suphellebreen, og snart fanger blikket inn Flatbrehytta.
Hjemturen kan med fordel legges gjennom den frodige Eldedalen. Man følger Kvitlabreen helt ut, og sikter mot dalbunnen der Kvitladalen og Tuftadalen møtes. Elva fra breen krysses høyt oppe hvis ikke snøen ligger ned mot dalen. På den måten unngår man glatte sva i nedre del. Elva følges på høyre side, og krysses helt nede i dalen. Første del er noe uret, men ved Tuftene kommer man inn på sti, som følges ut dalen.
Dette er en praktfull rundtur hvis man tilbringer noen dager på Tungestølen. Oppstigningen er tung, så man bør regne med en lang dag, men utsikten fra Ryssenipa gir lønn for strevet.
Ikke vinterrute.
Kart: Solvorn 1417 IV, Fjærland 1317 I

1.8.12 VEITASTRONDI-ELDEDALEN-STEINDALSBREEN

Denne ruta går gjennom et flott, men lite beferdet område sør for selve storbreen. Det er anlagt vei fram til stølene ved Elda, som delvis går på de flomforebyggende dikene der elva renner ut i Veitastrondvatnet.
Fra Elda følges koselig setervei innover Eldedalen til setra lenger inne. Man fortsetter videre på nordsida av elva til man er på høyde med Tuftene. Over elva og inn i Tuftabotn. På omtrent 900 m. Tas over Tufteelvi og rett mot nord opp på østryggen av Kvitlanovi.  Opp ryggen og over Kvitlanovi og ned på bandet mellom høydene (1430 og 1498). Herfra kommer man seg lett inn på Steindalsbreen. Lønnsom avstikker til trig punkt på høyde 1578 m.
Overgang til Fjærland og Sogndal.
Ikke vinterrute.
Kart: Fjærland 1317 I, Solvorn 1417 IV

1.8.13 SOGNDALSDALEN-STEINDALSBREEN

Fra Anestølen innerst i dalen går en på bru over Sauagrøvene og på god geitesti langs Tverrdalselva opp til Tverrdalsvatn. Herfra kan man velge flere alternativ. En mulighet er å krysse elva ved os-området, som heter Tverrdalskyrkja. Man følger elva nordøstover forbi noen småvann til oset av Store Tverrdalsvatn. Her svinges mot nordvest opp ryggen under Nipa og inn på breen.
Istedenfor å krysse elva ved Tverrdalskyrkja, kan man ta bratt opp østryggen til Barnakona og følge toppeggen videre nordover mot breplatået.
Overgang til Fjærland eller Veitastrond.
Kart: Fjærland 1317 I